Våren som aldri blomstret
Da vårvindene blåste over den arabiske verden, kunne aserbajdsjanerne håpe noen friske pust også skulle nå dem. Men Human Rights House Foundation melder om vilkårlige arrestasjoner og manglende ytringsfrihet. Amnesty International mener aserbajdsjanske myndigheter motarbeider vårblomstringen ved å skape et klima av frykt og selvsensur.
Publisert:
21. nov 2011, kl. 09:00
|
Sist oppdatert:
21. nov 2011, kl. 11:07
- Vi ser en klar forverring hva angår retten til forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet, forteller Ane Tusvik Bonde i organisasjonen Human Rights House Foundation.
- I august i år ble en bygning der tre menneskerettighetsorganisasjoner holdt til, revet uten forvarsel. Det er bare ett eksempel på hvordan myndighetene i Aserbajdsjan går frem.
Strammer grepet
Vårens demonstrasjonsbølge i Midtøsten og Nord-Afrika har ført frem i mange av landene. Det er imidlertid ikke situasjonen i Aserbajdsjan. Isteden har situasjonen for menneskerettighetsforkjempere forverret seg.
- Landet har også tidligere hatt mange journalister bak murene - blant annet anklaget for ærekrenkelse -, men det er første gang at så mange aktivister sitter fengslet for sine ytringer. Ni aktivister er hittil dømt til to-tre års fengsel etter protestene som fant sted i vår. Advokatene som forsvarer dem blir også truet, og de har i noen tilfeller mistet advokatbevilgningen. Det gjør det svært vanskelig for dem å forsvare klientene sine, forklarer Tusvik Bonde.
Stengte Menneskerettighetshuset
Et annet eksempel på aserbajdsjanske myndigheters inngripen, er stengningen av Menneskerettighetshuset i hovedstaden Baku (Human Rights House Azerbaijan, red. anm.). Det skjedde 10. mars 2011. Den formelle grunnen til stengningen var at huset ikke ble drevet lovlig. Alle aktiviteter måtte derfor stanses frem til en avtale med myndighetene var inngått.
- Myndighetene refererte til en lovendring fra 2009 som sier at alle internasjonale organisasjoner må ha en avtale for å operere i landet. Dette huset ble imidlertid registrert i Aserbajdsjan i 2007, altså før lovendringen skjedde. Menneskerettighetshuset fikk heller ikke noe varsel før det ble stengt. En måned før stengingen kom imidlertid politiet på besøk etter en pressekonferanse og ba manageren melde fra i forkant om alle aktiviteter på huset, forteller Tusvik Bonde.
Human Rights House Foundation mener at de årsakene myndighetene har oppgitt, ikke er de reelle grunnene til stengningen.
- Vi mener den egentlige grunnen var at myndighetene var redde for at det skulle skje en mobilisering av ungdomsaktivister inspirert av den arabiske våren. Dagene etter at Menneskerettighetshuset ble stengt var det planlagt flere demonstrasjoner i hovedstaden. Myndighetene stengte derfor møteplasser der ungdomsaktivister kunne samle seg, og dette huset var et viktig møtested for mange unge aktivister, journalister og menneskerettighetsforkjempere.
Stengningen av Menneskerettighetshuset og økt kontroll mot andre organisasjoner som holder åpne debatter og pressekonferanser, har innskrenket menneskerettighetsforkjemperes mulighet til å møtes. I tillegg forsøker myndighetene å kontrollere folks mulighet til å protestere i gatene og ytre seg i sosiale medier.
Falske anklager
- Innskrenkingen av frihet sender ut et klart og beregnet budskap: Offentlig uttrykk for uenighet vil ikke bli tolerert, ei heller forsøk på å støtte opp om opinionen mot dagens regime, sier Amnesty Internationals researcher i Aserbajdsjan, Natalia Nozadze.
Situasjonen i landet er i dag at ungdomsaktivister og opposisjonspolitikere blir fengslet på bakgrunn av vilkårlige eller falske anklager. Unge «opprørere» blir for eksempel arrestert og urettmessig siktet for besittelse av narkotika.
I tillegg til å fabrikkere falske anklager, gjør myndighetene bruk av det aserbajdsjanske lovverket for å straffe folk som uttrykker sine meninger. Roper du «frihet» i gaten i Aserbajdsjan, kan du kan risikere fengsel i opp til 10 dager. Får du andre til å rope det sammen med deg, kan du kan ende opp bak lås og slå i tre år, dømt for å «organisere og delta i aktiviteter som fremmer sosial uorden».
Informasjonsvakuum
At grepet om landets befolkning strammes merkes også i uavhengige medier. Straffesaker og påstander om sivile ærekrenkelser blir brukt for å bringe kritiske medier til taushet. Utenlandske medier har dessuten vært utestengt fra den nasjonale eteren siden 2009.
Redaktøren for pro-opposisjonsavisen Azadlig, Ganimat Zahid, forteller til Amnesty International at regjeringen strammer grepet om all form for kommunikasjon ved å begrense tilgangen til informasjon, trykkpapir og distribusjonsmuligheter for uavhengige medier.
- Dermed befinner publikum seg i et informasjonsvakuum. I økende grad må vi derfor stole på sosiale medier for å fylle dette tomrommet for informert debatt, sier han.
Dette har ikke gått upåaktet hen hos myndighetene. Regjeringen vurderer nå lover som potensielt sett kan begrense nettbrukeres tilgang til informasjon, og kriminalisere såkalt «feilinformasjon».
- Det at myndighetene kan begå slike handlinger uten konsekvenser, har i praksis skapt et klima av frykt og selvsensur i det aserbajdsjanske samfunnet. Det er med på å reversere landets overgang til et stabilt demokrati, sier Amnesty Internationals Natalia Nozadze.
Velger å ta risikoen
Til tross for at forholdene har forverret seg, og at myndighetene har strammet grepet, har ikke innbyggerne i Aserbajdsjan gitt opp.
Amnesty Internationals rapport Dont’t let them be silenced konkluderer med at unge bloggere, journalister, politiske aktivister og studenter samt familiene deres er klar over den risikoen de løper ved å kritisere den aserbajdsjanske staten. Mange velger å ta denne risikoen fremfor å forbli tause, i et samfunn hvor de ikke har mulighet til å utøve en av de viktigste menneskerettighetene, nemlig ytringsfrihet.
ASERBAJDSJAN-AKSJONER NYTTER
Den fremstående avisredaktøren Eynulla Fatullayev ble i 2007 arrestert, og deretter dømt på grunnlag av fabrikkerte anklager om terrorisme og ærekrenkelse.
Eynulla Fatullayev er nå løslatt, og hans løslatelse er et skritt i riktig retning mot ytringsfrihet i Aserbajdsjan. En twitter-aksjon kan ha bidratt til dette.
Les mer om saken her.
«DON'T LET THEM BE SILENCED»
En rapport fra Amnesty International om situasjonen for menneskerettighetsaktivister i Aserbajdsjan.
Last ned rapporten her.
- I august i år ble en bygning der tre menneskerettighetsorganisasjoner holdt til, revet uten forvarsel. Det er bare ett eksempel på hvordan myndighetene i Aserbajdsjan går frem.
Strammer grepet
Vårens demonstrasjonsbølge i Midtøsten og Nord-Afrika har ført frem i mange av landene. Det er imidlertid ikke situasjonen i Aserbajdsjan. Isteden har situasjonen for menneskerettighetsforkjempere forverret seg.
- Landet har også tidligere hatt mange journalister bak murene - blant annet anklaget for ærekrenkelse -, men det er første gang at så mange aktivister sitter fengslet for sine ytringer. Ni aktivister er hittil dømt til to-tre års fengsel etter protestene som fant sted i vår. Advokatene som forsvarer dem blir også truet, og de har i noen tilfeller mistet advokatbevilgningen. Det gjør det svært vanskelig for dem å forsvare klientene sine, forklarer Tusvik Bonde.
Stengte Menneskerettighetshuset
Et annet eksempel på aserbajdsjanske myndigheters inngripen, er stengningen av Menneskerettighetshuset i hovedstaden Baku (Human Rights House Azerbaijan, red. anm.). Det skjedde 10. mars 2011. Den formelle grunnen til stengningen var at huset ikke ble drevet lovlig. Alle aktiviteter måtte derfor stanses frem til en avtale med myndighetene var inngått.
- Myndighetene refererte til en lovendring fra 2009 som sier at alle internasjonale organisasjoner må ha en avtale for å operere i landet. Dette huset ble imidlertid registrert i Aserbajdsjan i 2007, altså før lovendringen skjedde. Menneskerettighetshuset fikk heller ikke noe varsel før det ble stengt. En måned før stengingen kom imidlertid politiet på besøk etter en pressekonferanse og ba manageren melde fra i forkant om alle aktiviteter på huset, forteller Tusvik Bonde.
Human Rights House Foundation mener at de årsakene myndighetene har oppgitt, ikke er de reelle grunnene til stengningen.
- Vi mener den egentlige grunnen var at myndighetene var redde for at det skulle skje en mobilisering av ungdomsaktivister inspirert av den arabiske våren. Dagene etter at Menneskerettighetshuset ble stengt var det planlagt flere demonstrasjoner i hovedstaden. Myndighetene stengte derfor møteplasser der ungdomsaktivister kunne samle seg, og dette huset var et viktig møtested for mange unge aktivister, journalister og menneskerettighetsforkjempere.
Stengningen av Menneskerettighetshuset og økt kontroll mot andre organisasjoner som holder åpne debatter og pressekonferanser, har innskrenket menneskerettighetsforkjemperes mulighet til å møtes. I tillegg forsøker myndighetene å kontrollere folks mulighet til å protestere i gatene og ytre seg i sosiale medier.
Falske anklager
- Innskrenkingen av frihet sender ut et klart og beregnet budskap: Offentlig uttrykk for uenighet vil ikke bli tolerert, ei heller forsøk på å støtte opp om opinionen mot dagens regime, sier Amnesty Internationals researcher i Aserbajdsjan, Natalia Nozadze.
Situasjonen i landet er i dag at ungdomsaktivister og opposisjonspolitikere blir fengslet på bakgrunn av vilkårlige eller falske anklager. Unge «opprørere» blir for eksempel arrestert og urettmessig siktet for besittelse av narkotika.
I tillegg til å fabrikkere falske anklager, gjør myndighetene bruk av det aserbajdsjanske lovverket for å straffe folk som uttrykker sine meninger. Roper du «frihet» i gaten i Aserbajdsjan, kan du kan risikere fengsel i opp til 10 dager. Får du andre til å rope det sammen med deg, kan du kan ende opp bak lås og slå i tre år, dømt for å «organisere og delta i aktiviteter som fremmer sosial uorden».
Informasjonsvakuum
At grepet om landets befolkning strammes merkes også i uavhengige medier. Straffesaker og påstander om sivile ærekrenkelser blir brukt for å bringe kritiske medier til taushet. Utenlandske medier har dessuten vært utestengt fra den nasjonale eteren siden 2009.
Redaktøren for pro-opposisjonsavisen Azadlig, Ganimat Zahid, forteller til Amnesty International at regjeringen strammer grepet om all form for kommunikasjon ved å begrense tilgangen til informasjon, trykkpapir og distribusjonsmuligheter for uavhengige medier.
- Dermed befinner publikum seg i et informasjonsvakuum. I økende grad må vi derfor stole på sosiale medier for å fylle dette tomrommet for informert debatt, sier han.
Dette har ikke gått upåaktet hen hos myndighetene. Regjeringen vurderer nå lover som potensielt sett kan begrense nettbrukeres tilgang til informasjon, og kriminalisere såkalt «feilinformasjon».
- Det at myndighetene kan begå slike handlinger uten konsekvenser, har i praksis skapt et klima av frykt og selvsensur i det aserbajdsjanske samfunnet. Det er med på å reversere landets overgang til et stabilt demokrati, sier Amnesty Internationals Natalia Nozadze.
Velger å ta risikoen
Til tross for at forholdene har forverret seg, og at myndighetene har strammet grepet, har ikke innbyggerne i Aserbajdsjan gitt opp.
Amnesty Internationals rapport Dont’t let them be silenced konkluderer med at unge bloggere, journalister, politiske aktivister og studenter samt familiene deres er klar over den risikoen de løper ved å kritisere den aserbajdsjanske staten. Mange velger å ta denne risikoen fremfor å forbli tause, i et samfunn hvor de ikke har mulighet til å utøve en av de viktigste menneskerettighetene, nemlig ytringsfrihet.
ASERBAJDSJAN-AKSJONER NYTTER
Den fremstående avisredaktøren Eynulla Fatullayev ble i 2007 arrestert, og deretter dømt på grunnlag av fabrikkerte anklager om terrorisme og ærekrenkelse.
Eynulla Fatullayev er nå løslatt, og hans løslatelse er et skritt i riktig retning mot ytringsfrihet i Aserbajdsjan. En twitter-aksjon kan ha bidratt til dette.
Les mer om saken her.
«DON'T LET THEM BE SILENCED»
En rapport fra Amnesty International om situasjonen for menneskerettighetsaktivister i Aserbajdsjan.
Last ned rapporten her.