Politisk veiskille for Egypt
De nærmeste timene blir skjebnesvangre for Egypt. Amnestys etterforskere er på plass i Kairo.
Publisert:
3. jul 2013, kl. 15:06
|
Sist oppdatert:
4. jul 2013, kl. 13:29
I dag står Egypt nok en gang ved et politisk veiskille. Selv om ingen vet hvordan den politiske situasjonen vil bli løst, så er det klart at ingen av partene er villige til å gi seg ennå. Presidentens motstandere har sverget på at de ikke kommer til å forlate gatene før Morsi gir fra seg makten - eller blir fjernet fra makten.
I mellomtidene fortsetter Morsis tilhengere å organisere sine egne protester. For hver time som går øker risikoen før mer vold, med den alltids nærværende muligheten for fullskala kamphandlinger.
Og nå som klokken tikker mot militærets ultimatum, så er det også den overhengende faren for at militæret og sikkerhetsstyrkene vil ta saken i egne hender.
Mange drept
En ny runde protester har markert president Mohamed Morsis første år ved makten. Protester støttet av Tamarod-bevegelsen og en opposisjonskoalisjon kjent som "the National Salvation Front" krever at presidenten trekker seg. Men mange har også gått ut i gatene for å vise sin sympati for president Morsi, og de er støttet av det Muslimske Brorskapet og andre islamist-partier og grupperinger.
Under de største demonstrasjonen så langt, natt til 30.juni, omkom 15 personer og hundre ble skadet i voldelige sammenstøt mellom presidentens motstandere og støttespillere. Utenfor hovedkvarteret til det Muslimske Brorskapet i Kairo ble åtte drept, inkludert en mindreårig. Man vet ennå ikke hva som har skjedd med en annen mindreårig som var til stede.
Ulike grupper som har organisert seg for å bekjempe seksuelle overgrep på Tahrir-plassen, har rapport om nye angrep på kvinnelige demonstranter. Natt til 30. juni ble det meldt om 40 angrep på kvinner.
Natt til onsdag 3. juli ble 23 drept i voldsomme kamper, melder VG Nett.
I løpet av Morsis år ved makten har Amnesty kritisert egyptiske myndigheter for dette:
I mellomtidene fortsetter Morsis tilhengere å organisere sine egne protester. For hver time som går øker risikoen før mer vold, med den alltids nærværende muligheten for fullskala kamphandlinger.
Og nå som klokken tikker mot militærets ultimatum, så er det også den overhengende faren for at militæret og sikkerhetsstyrkene vil ta saken i egne hender.
Mange drept
En ny runde protester har markert president Mohamed Morsis første år ved makten. Protester støttet av Tamarod-bevegelsen og en opposisjonskoalisjon kjent som "the National Salvation Front" krever at presidenten trekker seg. Men mange har også gått ut i gatene for å vise sin sympati for president Morsi, og de er støttet av det Muslimske Brorskapet og andre islamist-partier og grupperinger.
Under de største demonstrasjonen så langt, natt til 30.juni, omkom 15 personer og hundre ble skadet i voldelige sammenstøt mellom presidentens motstandere og støttespillere. Utenfor hovedkvarteret til det Muslimske Brorskapet i Kairo ble åtte drept, inkludert en mindreårig. Man vet ennå ikke hva som har skjedd med en annen mindreårig som var til stede.
Ulike grupper som har organisert seg for å bekjempe seksuelle overgrep på Tahrir-plassen, har rapport om nye angrep på kvinnelige demonstranter. Natt til 30. juni ble det meldt om 40 angrep på kvinner.
Natt til onsdag 3. juli ble 23 drept i voldsomme kamper, melder VG Nett.
FOR MEDIA: Amnestys etterforskere er i Kairo for å monitorere situasjonen. Journalister som ønsker kommentarer kan kontakte enten Diana Eltahawy (på 07778 472100 eller 00 20 1060 901 438) eller Mohamed Elmessiry (på 07961 421568 eller 00 20 1000 000 7872).
- Ingen reform av sikkerhetsinstitusjonene er satt i gang. Derimot har myndighetene brukt den samme overdrevne voldsbruken mot demonstranter som under Mubarak.
- Ytringsfriheten har blitt enda mer begrenset, blant annet trekkes mange nå for retten anklaget for blasfemi.
- Diskriminering og vold mot kvinner fortsetter. Kvinner har blitt skjøvet ut av de nye politiske institusjonene.
- Det er ikke tatt initiativ til å avskaffe tortur, verken i lovverket eller i praksis.
- Volden mot religiøse minoriteter har økt, både mot sjia-musilmer og mot kristne koptere.
- Militære rettsprosesser mot sivile er ikke avskaffet.
- Den nye grunnloven forbyr ikke eksplisitt kjønns- eller rasebasert diskriminering.
- Broken promises: Egypt's military rulers erode human rights
- Brutality unpunished and unchecked: Egypt's military kill and torture protesters with impunity
- Agents of repression: Egypt’s police and the case for reform