- Norge: Dere har holdt fram et lys for oss
Lørdag 16. juni ble det skrevet historie i Oslo rådhus. Etter over femten år i husarrest kunne en av verdens viktigste menneskerettighetsforkjempere, Aung San Suu Kyi, endelig motta Nobels fredspris.
Publisert:
16. jun 2012, kl. 16:00
|
Sist oppdatert:
19. jun 2012, kl. 11:14
Det er nå 21 år siden Suu Kyi ble tildelt fredsprisen in absentia ”for sin fredelige kamp for demokrati og menneskerettigheter”.
Kampen har nyttet til slutt – etter over 15 år i husarrest har demokratiaktivisten nå selv formelt mottatt den prestisjetunge gullmedaljen.
En historisk dag
Det var en beveget demokratiaktivist som gikk i tidligere mottakeres fotspor mot podiet.
Fra før har prominente fredskjempere som Jimmy Carter, Martti Ahtisaari og Nelson Mandela stått bak talerstolen og takket for samme pris.
Etter foredraget og et lukket møte med 600 eksilburmesere i Nobels Fredssenter, startet folkefesten foran Oslo rådhus, med over 10 000 fremmøtte. Folkefesten ble arrangert i samarbeid med Amnesty International, Nobels Fredssenter, Den Norske Burmakomite, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og en rekke andre organisasjoner.
FAKTA:
Den gang, i 1991, mottok hennes britiske ektemann og deres to sønner prisen på hennes vegne, og oppfordret nordmenn til å fortsette å presse Burmas myndigheter for hennes løslatelse.
Kampen har nyttet til slutt – etter over 15 år i husarrest har demokratiaktivisten nå selv formelt mottatt den prestisjetunge gullmedaljen.
En historisk dag
Det var en beveget demokratiaktivist som gikk i tidligere mottakeres fotspor mot podiet.
Fra før har prominente fredskjempere som Jimmy Carter, Martti Ahtisaari og Nelson Mandela stått bak talerstolen og takket for samme pris.
I går var det Aung San Suu Kyis tur til å skrive historie.
10 000 fremmøtte til folkefest
10 000 fremmøtte til folkefest
Etter foredraget og et lukket møte med 600 eksilburmesere i Nobels Fredssenter, startet folkefesten foran Oslo rådhus, med over 10 000 fremmøtte. Folkefesten ble arrangert i samarbeid med Amnesty International, Nobels Fredssenter, Den Norske Burmakomite, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og en rekke andre organisasjoner.
Etter en regntung dag, bestemte solen seg for å titte fram akkurat i tide for å lyse opp det som skulle være The Ladys møte med det norske folk. Etter flere appeller og musikkinnslag sluttet festen med en tale av en smilende og glad Aung San Suu Kyi selv, som særlig roste Norge som et demokratibyggende og vennlig land.
- Uten et land som deres, som hjelper for å hjelpe og ikke har en annen agenda, så ville verden vært et fattigere sted, sa hun. Hun fortsatte: - Når vi har et hjem som er sikkert og trygt nok, er dere alle velkommen til Burma, sa hun. Suu Kyi ble møtt med full jubel og klappsalver.
- Uten et land som deres, som hjelper for å hjelpe og ikke har en annen agenda, så ville verden vært et fattigere sted, sa hun. Hun fortsatte: - Når vi har et hjem som er sikkert og trygt nok, er dere alle velkommen til Burma, sa hun. Suu Kyi ble møtt med full jubel og klappsalver.
FAKTA:
- Aung San Suu Kyi ble født 19. juni 1945 i Rangoon i Burma, offisielt Yangon i Myanmar.
- Hun er Burmas mest profilerte demokratiaktivist, og mangeårig leder av Nasjonalligaen for demokrati (NLD).
- I 1990 ble hun tildelt Raftoprisen, i 1991 Nobels fredspris in absentia og i 2000 Presidentens frihetsmedalje.
- Etter en langsom utvikling mot et noe mer imøtekommende militærstyre, ble det ifjor holdt flere møter i 2011 mellom myndighetene og menneskerettighetsforkjemperen.
- Enkelte av hennes krav ble innvilget, der blant annet en tiendedel av landets samvittighetsfanger ble løslatt.
- 1. april i år ble det holdt et suppleringsvalg i landet, og NLD vant 42 av 45 plasser som var til valg. 2. mai i år tiltrådte hun i sin stilling som parlamentsmedlem.
- Norge, EU og USA opphevet sine økonomiske sanksjoner mot Burmas myndigheter i april etter det som anses som "positive tegn til forandring" etter valgene i 2010 og 2011.
- Likevel er det en lang vei videre for Burma: fremdeles sitter mange samvittighetsfanger og politiske fanger fengslet uten lov og dom og mangelen på åpenhet rundt reformer byr på problemer for utviklingen av menneskerettighetene. I tillegg vedvarer de dårlige humanitære forholdene for etniske minoriteter i landlige områder, preget av langvarig væpnet konflikt der flere sivile blir torturert, henrettet og utsatt for seksuell vold.
LES MER:
- Undertrykkelse fortsetter i Burma
- Sikkerhetsrådet må inn for å avverge blodbad i Burma
- Aktivist: Burma har en lang vei igjen
- Valg i Myanmar: Stemmer fra politiske fanger
- Amnesty: Langt igjen for Myanmar
- Bono gir Aung San Suu Kyi Amnesty-pris