Mubaraks metoder lever videre
Amnesty oppfordrer i en ny rapport egyptiske myndigheter til å ta et kraftig oppgjør med fortiden, hvor unntakslover har tillatt bruken av administrativ forvaring av uskyldige i årevis.
Publisert:
19. Apr 2011, kl. 14:00
|
Sist oppdatert:
20. Apr 2011, kl. 07:13
Amnesty lanserer i dag rapporten Time for Justice: Egypt’s Corrosive System of Detention som tar for seg 30 års bruk av unntakslover under tidligere president Mubarak i Egypt. For å bevise sin reformvillighet oppfordres interimregjeringen til umiddelbart å igangsette en uavhengig granskning av menneskerettighetsbrudd begått av sikkerhetsstyrkene og det fryktede State Security Investigations Service (SSI).
- Straffefriheten som fikk råde under Mubaraks regime må ta slutt hvis Egypt har noe mål om å framstå som et demokratisk samfunn. Tidligere overgrep, som å frarøve uskyldige mennesker sin frihet i årevis, må få konsekvenser for de ansvarlige. Ellers vil ikke folk tro på forsikringen om at lignende overgrep ikke kan skje i framtiden, sier Ina Tin, kommunikasjonssjef i Amnesty International.
Administrativ forvaring
I Mubaraks tid brukte SSI-offiserer såkalt administrativ forvaring for å sperre inne kritikere og menneskerettighetsaktivister på ubestemt tid, mange i opptil 20 år, uten å ha noen intensjon om å tiltale dem og gi dem en rettferdig rettssak i en straffedomstol. Artikkel 3(1) i unntaksloven ga presidenten eller hans stedfortredere makt til å arrestere og forvare hvem som helst som myndighetene definerte som ”farlige for offentlig ro og orden”.
Myndighetene har aldri bekjentgjort hvor mange mennesker som har sittet i administrativ forvaring i Egypt. Nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har anslått at det kan ha dreid seg om mellom 6 000-10 000 mennesker under de siste årene av Mubaraks styre.
- Folk som har blitt utsatt for grov og ubarmhjertig undertrykkelse har rett til å få vite hvorfor de ble gjort til offer og hvem som var ansvarlige for det helvetet de måtte gjennomleve. De fortjener både økonomisk kompensasjon og troverdige garantier om at det vil foretas en fundamental reform hvor unntakslovene oppheves en gang for alle, sier Tin.
Forferdelige forhold i fangenskap
I de hundrevis av sakene som Amnesty har etterforsket ble de innsatte aldri informert om hvorfor de var blitt arrestert, mange ble nektet kontakt med omverdenen eller juridisk assistanse og noen ”forsvant” i månedsvis. Tortur var rutine; inkludert elektriske støt, slag, opphengning, pisking og søvnberøvelse.
Hva nå?
15. mars i år kunngjorde innenriksdepartementet i Egypt at SSI hadde blitt avviklet, og at et nytt nasjonal sikkerhetsorgan skulle bli etablert i stedet. Men myndighetene har ikke gitt noen opplysninger om hva som vil skje med de tidligere SSI-offiserene, verken om deres mulige ansvar for menneskerettighetsbrudd vil bli gransket eller om det finnes noe system for å vurdere deres koblinger til politiet og andre sikkerhetsorganer.
Den 12. mars uttalte den nye innenriksministeren at 1659 mennesker som hadde sittet i administrativ forvaring hadde blitt løslatt siden februar. Men det er ukjent hvor mange som fortsatt sitter i slik forvaring.
De seneste ukene har Amnesty også dokumentert en fortsatt bruk av tortur, vilkårlige fengslinger, rettssaker mot sivile i militærdomstoler og undertrykkelse av folks ytringsfrihet.
52-år gamle Mohamed Abu Essaoud Ismail var én av mange enkeltpersoner som ble holdt i administrativ forvaring av det egyptiske regimet. Han ble arrestert i 1991 for en påstått tilknytning til Gamaa al-Islamiya, den gang en væpnet islamistisk gruppe. Familien hans fikk ikke vite hva som hadde skjedd med han før i 1998. Ismail ble løslatt i februar i år etter president Mubaraks fall. Han hadde blitt torturert og nektet medisinsk hjelp for langvarige helseproblemer i fangenskap.
Menneskerettighetsaktivist Musaad Abu Fagr ble løslatt i juli 2010 etter to og et halvt år i administrativ forvaring. Dette til tross for 21 rettskjennelser om å løslate han.
Les hele Egypt-rapporten her
- Straffefriheten som fikk råde under Mubaraks regime må ta slutt hvis Egypt har noe mål om å framstå som et demokratisk samfunn. Tidligere overgrep, som å frarøve uskyldige mennesker sin frihet i årevis, må få konsekvenser for de ansvarlige. Ellers vil ikke folk tro på forsikringen om at lignende overgrep ikke kan skje i framtiden, sier Ina Tin, kommunikasjonssjef i Amnesty International.
Administrativ forvaring
I Mubaraks tid brukte SSI-offiserer såkalt administrativ forvaring for å sperre inne kritikere og menneskerettighetsaktivister på ubestemt tid, mange i opptil 20 år, uten å ha noen intensjon om å tiltale dem og gi dem en rettferdig rettssak i en straffedomstol. Artikkel 3(1) i unntaksloven ga presidenten eller hans stedfortredere makt til å arrestere og forvare hvem som helst som myndighetene definerte som ”farlige for offentlig ro og orden”.
Myndighetene har aldri bekjentgjort hvor mange mennesker som har sittet i administrativ forvaring i Egypt. Nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har anslått at det kan ha dreid seg om mellom 6 000-10 000 mennesker under de siste årene av Mubaraks styre.
- Folk som har blitt utsatt for grov og ubarmhjertig undertrykkelse har rett til å få vite hvorfor de ble gjort til offer og hvem som var ansvarlige for det helvetet de måtte gjennomleve. De fortjener både økonomisk kompensasjon og troverdige garantier om at det vil foretas en fundamental reform hvor unntakslovene oppheves en gang for alle, sier Tin.
Forferdelige forhold i fangenskap
I de hundrevis av sakene som Amnesty har etterforsket ble de innsatte aldri informert om hvorfor de var blitt arrestert, mange ble nektet kontakt med omverdenen eller juridisk assistanse og noen ”forsvant” i månedsvis. Tortur var rutine; inkludert elektriske støt, slag, opphengning, pisking og søvnberøvelse.
Hva nå?
15. mars i år kunngjorde innenriksdepartementet i Egypt at SSI hadde blitt avviklet, og at et nytt nasjonal sikkerhetsorgan skulle bli etablert i stedet. Men myndighetene har ikke gitt noen opplysninger om hva som vil skje med de tidligere SSI-offiserene, verken om deres mulige ansvar for menneskerettighetsbrudd vil bli gransket eller om det finnes noe system for å vurdere deres koblinger til politiet og andre sikkerhetsorganer.
Den 12. mars uttalte den nye innenriksministeren at 1659 mennesker som hadde sittet i administrativ forvaring hadde blitt løslatt siden februar. Men det er ukjent hvor mange som fortsatt sitter i slik forvaring.
De seneste ukene har Amnesty også dokumentert en fortsatt bruk av tortur, vilkårlige fengslinger, rettssaker mot sivile i militærdomstoler og undertrykkelse av folks ytringsfrihet.
52-år gamle Mohamed Abu Essaoud Ismail var én av mange enkeltpersoner som ble holdt i administrativ forvaring av det egyptiske regimet. Han ble arrestert i 1991 for en påstått tilknytning til Gamaa al-Islamiya, den gang en væpnet islamistisk gruppe. Familien hans fikk ikke vite hva som hadde skjedd med han før i 1998. Ismail ble løslatt i februar i år etter president Mubaraks fall. Han hadde blitt torturert og nektet medisinsk hjelp for langvarige helseproblemer i fangenskap.
Menneskerettighetsaktivist Musaad Abu Fagr ble løslatt i juli 2010 etter to og et halvt år i administrativ forvaring. Dette til tross for 21 rettskjennelser om å løslate han.
Les hele Egypt-rapporten her