Kroatia: Frykter vold under homoparade
Fjorårets Split Pride ble et blodig kaos. Kroatias regjering må sette i verk flere tiltak for å bekjempe hatkriminalitet mot homofile, lesbiske, bifile og transpersoner, mener Amnesty.
Publisert:
6. jun 2012, kl. 14:29
|
Sist oppdatert:
6. jun 2012, kl. 15:22
I den ferske rapporten "Inadequate Protection: Homphobic and Transphobic Hate Crimes in Croatia" dokumenterer Amnesty saker der angivelige homofobiske og transfobiske motiver ikke ble tatt hensyn til under etterforskning og rettsprosesser.
Til tross for utbedringer i lovgivningen, blant annet en ny straffelov gjeldende fra januar 2013 som spesielt anerkjenner at hatkriminalitet også kan skje på grunn av kjønnsidentitet, er det fremdeles store mangler.
DETTE MENER AMNESTY:
SE MER:
Dette inkluderer saker med fysisk vold, saker der ofrene ikke ble informert ordentlig om progresjonen i saken deres, diskriminerende behandling fra politiets side av hatofre, og unnfallenhet når det gjaldt å beskytte deltagere i homomarsjer mot vold.
Kastet stein og flasker
Rapporten kommer i forkant av helgenes homoparade i Split, hvor Amnestys Lars Toft Eriksen er blant observatørene.
- Ifjor arrangerte man pride i Split for første gang. Det var 3-400 demonstranter som hadde en markering for like rettigheter for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. De ble møtt av 3500 motdemonstranter, og det var et politioppbud på rundt 600 politimenn. Men politiet klarte ikke å holde motdemonstrantene på avstand, sier Toft Eriksen.
Motdemonstrantene kastet stein, flasker og andre gjenstander mot deltagerne i homomarsjen.
Åtte mennesker ble skadet, og politiet rapporterte om 44 tilfeller av hatkriminalitet på grunn av seksuell orientering.
Sikkerhet først
Amnesty International ber om at politiet i Kroatia og myndighetene i Split forvisser seg om at deltagerne i denne fredelige demonsrasjonen vil få utøve sin rett til ytrings- og forsamlingsfrihet uten frykt for å bli utsatt for diskriminering eller vold.
Til tross for utbedringer i lovgivningen, blant annet en ny straffelov gjeldende fra januar 2013 som spesielt anerkjenner at hatkriminalitet også kan skje på grunn av kjønnsidentitet, er det fremdeles store mangler.
- Det har vært en viss positiv utvikling, særlig knyttet til utviklingen av et lovverk som kriminaliserer hatkriminalitet på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Til tross for det er Amnesty International bekymret over omfanget av hatkriminalitet i Kroatia. Det rapporteres om alvorlige overfall og angrep i forbindelse med gjennomføring av pride-markeringer for homofiles og transpersoners rettigheter, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty i Norge.
Angrepet på gaten
Kaatee forteller at i tillegg blir svært mange homofile og transpersoner utsatt for uprovoserte angrep i hverdagen.
Kaatee forteller at i tillegg blir svært mange homofile og transpersoner utsatt for uprovoserte angrep i hverdagen.
- Det er svært beymringfullt at bare et fåtall av av overgrepene anmeldes til politiet, og at de få angrepene som anmeldes som regel henlegges. Myndighetene i Kroatia må iverksette et offensivt forebyggende arbeid for motvirke uvitenhet og fordommer mot homofile og transpersoner, sier Kaatee.
Hun understreker at politiet må sikre at anmeldelser om hatkriminalitet etterforskes på en uavhengig og grundig måte, slik at de som er skyldige i hatkriminalitet blir stilt til ansvar for sine handlinger.
- Priden i Split førstkommende helg må sikres nødvendig beskyttelse, avslutter Kaatee.
DETTE MENER AMNESTY:
- Vold mot enkeltpersoner på grunn av deres reelle eller antatte seksuelle orientering eller kjønnsidentitet er en form for diskriminering.
- Kroatia må vise at landet kan takle denne utfordringen, ikke bare ved å vise at offentlige instanser respekterer retten til frihet fra diskriminering, men også ved å sikre at ofre for hatkriminalitet får den erstatning de har krav på når de blir utsatt for hatkriminalitet fra privatpersoner.
- Myndighetene i Kroatia må sørge for at hatkriminalitet mot homfile og transseksuelle blir systematisk og grundig etterforsket og rettsforfulgt. Spesielt bør lover som gjelder mindre forseelser endres slik at hatmotiv tas hensyn til, og det må utarbeides klare retningslinjer for om legemsfornærmelser som resulterer i fysiske skader skal anses som en mindre forseelse eller en straffbar handling.
LES RAPPORTEN: