Heksejakt på russisk sivilsamfunn
Ett år etter Vladimir Putins tredje insettelse som president i Russland festes strupegrepet om halsen på humanitære organisasjoner og opposisisjonelle, stikk i strid med den russiske grunnloven og internasjonale standarder.
Del
Publisert:
23. Apr 2013, kl. 14:51
|
Sist oppdatert:
7. Mai 2019, kl. 10:29
Enten man er med å demonstrere eller organiserer protester, kan man bli straffet for å bryte såkalte "sanitærnormer," "hindre adgang til bygninger" eller gjøre skade på "grøntområder."
Strupegrepet på den politiske opposisjonen har gradvis blitt strammet gjennom hele Putins regjeringsperiode med nye loversom trådte i kraft fra 2012.
Selv om det etter grunnloven er fri forsamlingsrett i Russland, åpner nye og vagt formulerte føderale lover for at myndighetene kan gripe inn og stoppe demonstrasjoner på tilfeldig grunnlag.
Dette kommer fram i en ny rapport som Amnesty legger fram i dag, Freedom under threat - clampdown on freedoms of expression, assembly and association in Russia.
- Det er åpenbart at disse lovene har til hensikt å begrense sivilsamfunnet og gjøre det så vanskelig som mulig å rette et kritisk søkelys på myndighetenes maktbruk og kjempe for rettighetene til utsatte grupper, sier Patricia Kaatee, rådgiver i Amnesty International i Norge.
Bøter for å gå med skjerf
Amnesty har avdekket en rekke eksempler på kreativ russisk lovfortolkning. Så sent som i desember 2012, ble fem demonstranter i Chelyabinsk, i det sentrale Russland, bøtelagt med 2000 kroner hver for å ha hatt på seg hetter og skjerf. Det er ikke lov å dekke til ansiktet under demonstrasjoner, til tross for at det var kaldt og demonstrantene frøs og hadde kledt godt på seg. Dette føyer seg inn i en lang rekke hendelser av samme art.
I forbindelse med lovendringene har den maksimale bøtesatsen for demonstranter blitt skarpt hevet fra ca 1000 til 58.000 kr - i et land hvor den gjennomsnittlige månedslønnen ligger på omtrent 3000 kr.
Fritt spillrom for Putins søttespillere
- Putin skaper et klima av mistenkeliggjøring av enhver kritisk røst, og gjør rommet for offentlig ytring minimalt når bare stemmer som tilslutter seg Putins regime slipper til, fortsetter Kaatee.
Til tross for strenge lover, har demonstrasjoner planlagt av Putins eget parti sjelden problemer med rigid lovfortolkning. Siden de nye lovene trådde i kraft har det så vidt Amnesty kjenner til, kun blitt registrert to tilfeller av straffereaksjoner i forbindelse med slike demonstrasjoner.
I tillegg kan man i grovere tilfeller av sivil ulydighet bli straffet med tvangsarbeid i forbindelse med det som blir sett på som grovere brudd på disse bestemmelsene, slik tilfellet ble for aktivistene i Pussy Riot. Slike dommer var før reservert for rene kriminelle handlinger som ran eller vold.
SIGNER AKSJONEN FOR Å LØSLATE PUSSY RIOT
Blokkerer utenlandske organisasjoner
I slutten av mars ble både Amnesty Internationals og Human Rights Watch sine kontorer i Moskva inspisert.
Det er ikke bare lokale aktivister som føler regimets tunge hånd. Internasjonale humanitære organisasjoner blir i økende grad satt under press og identifisert som "utenlandske agenter" i møte med sikkerhetsmyndighetene.
Den såkalte "Anti Magnitsky"-loven gir det russiske justisdepartementet uhindret makt både å stoppe aktivitetene til utenlandske organisasjoner som driver med "politiske aktiviteter," samt fryse midlene til organisasjoner som blir finansiert fra USA.
En konsekvens av dette er at ett av verdens største organer for utviklingshjelp, Det internasjonale amerikanske byrået for utvikling (USAID), som blant annet finansierte fri rettshjelp, måtte stenge sine kontorer etter pålegg fra russiske myndigheter i 2012. USAID har brukt tre milliarder dollar på å støtte det russiske samfunnet med helsetiltak og demokratiforkjemping i løpet av de to siste tiårene.
Den pågående rettssaken mot organisasjonen Golos som blant annet har påpekt valgfusk, er den første saken mot en organisasjon som nekter å følge påbudet om at russiske organisasjoner som mottar utenlandske midler må registrere seg som utenlandske agenter. Golos skal ha mottat økonomisk støtte fra blant annet USAID og risikerer ifølge BBC opptil 98.000 kroner i bot.
Skremt av den arabiske våren
- Putin er skremt av protester som oppstod i forbindelse med gjeninnsettelsen i mai i fjor. Han er vant til å styre uten motstand. Han ser mot Midøsten og Nord-Afrika der sterke diktaturer har blitt veltet av det som startet som mindre demokratibevegelser.
- Denne innstrammingen er like mye et uttrykk for frykt som en maktdemonstrasjon, avslutter Kaatee.
SLIK KNEBLER PUTIN KRITIKERE
LAST NED OG LES RAPPORTEN
FELLES KRITIKK
Både Amnesty International og Human Rights Watch sine kontorer ble inspisert av russiske myndigheter i slutten av mars. I dag legger de to organisasjonene fram to rapporter om kneblingen av det russiske sivilsamfunnet på en felles pressekonferanse i Moskva.
Les Human Rights Watch rapport: Laws of Attrition: The Crackdown on Russia’s Civil Society after Putin’s Return to the Presidency
Strupegrepet på den politiske opposisjonen har gradvis blitt strammet gjennom hele Putins regjeringsperiode med nye loversom trådte i kraft fra 2012.
Selv om det etter grunnloven er fri forsamlingsrett i Russland, åpner nye og vagt formulerte føderale lover for at myndighetene kan gripe inn og stoppe demonstrasjoner på tilfeldig grunnlag.
Dette kommer fram i en ny rapport som Amnesty legger fram i dag, Freedom under threat - clampdown on freedoms of expression, assembly and association in Russia.
- Det er åpenbart at disse lovene har til hensikt å begrense sivilsamfunnet og gjøre det så vanskelig som mulig å rette et kritisk søkelys på myndighetenes maktbruk og kjempe for rettighetene til utsatte grupper, sier Patricia Kaatee, rådgiver i Amnesty International i Norge.
Bøter for å gå med skjerf
Amnesty har avdekket en rekke eksempler på kreativ russisk lovfortolkning. Så sent som i desember 2012, ble fem demonstranter i Chelyabinsk, i det sentrale Russland, bøtelagt med 2000 kroner hver for å ha hatt på seg hetter og skjerf. Det er ikke lov å dekke til ansiktet under demonstrasjoner, til tross for at det var kaldt og demonstrantene frøs og hadde kledt godt på seg. Dette føyer seg inn i en lang rekke hendelser av samme art.
I forbindelse med lovendringene har den maksimale bøtesatsen for demonstranter blitt skarpt hevet fra ca 1000 til 58.000 kr - i et land hvor den gjennomsnittlige månedslønnen ligger på omtrent 3000 kr.
Fritt spillrom for Putins søttespillere
- Putin skaper et klima av mistenkeliggjøring av enhver kritisk røst, og gjør rommet for offentlig ytring minimalt når bare stemmer som tilslutter seg Putins regime slipper til, fortsetter Kaatee.
Til tross for strenge lover, har demonstrasjoner planlagt av Putins eget parti sjelden problemer med rigid lovfortolkning. Siden de nye lovene trådde i kraft har det så vidt Amnesty kjenner til, kun blitt registrert to tilfeller av straffereaksjoner i forbindelse med slike demonstrasjoner.
I tillegg kan man i grovere tilfeller av sivil ulydighet bli straffet med tvangsarbeid i forbindelse med det som blir sett på som grovere brudd på disse bestemmelsene, slik tilfellet ble for aktivistene i Pussy Riot. Slike dommer var før reservert for rene kriminelle handlinger som ran eller vold.
SIGNER AKSJONEN FOR Å LØSLATE PUSSY RIOT
Blokkerer utenlandske organisasjoner
I slutten av mars ble både Amnesty Internationals og Human Rights Watch sine kontorer i Moskva inspisert.
Det er ikke bare lokale aktivister som føler regimets tunge hånd. Internasjonale humanitære organisasjoner blir i økende grad satt under press og identifisert som "utenlandske agenter" i møte med sikkerhetsmyndighetene.
Den såkalte "Anti Magnitsky"-loven gir det russiske justisdepartementet uhindret makt både å stoppe aktivitetene til utenlandske organisasjoner som driver med "politiske aktiviteter," samt fryse midlene til organisasjoner som blir finansiert fra USA.
En konsekvens av dette er at ett av verdens største organer for utviklingshjelp, Det internasjonale amerikanske byrået for utvikling (USAID), som blant annet finansierte fri rettshjelp, måtte stenge sine kontorer etter pålegg fra russiske myndigheter i 2012. USAID har brukt tre milliarder dollar på å støtte det russiske samfunnet med helsetiltak og demokratiforkjemping i løpet av de to siste tiårene.
Den pågående rettssaken mot organisasjonen Golos som blant annet har påpekt valgfusk, er den første saken mot en organisasjon som nekter å følge påbudet om at russiske organisasjoner som mottar utenlandske midler må registrere seg som utenlandske agenter. Golos skal ha mottat økonomisk støtte fra blant annet USAID og risikerer ifølge BBC opptil 98.000 kroner i bot.
Skremt av den arabiske våren
- Putin er skremt av protester som oppstod i forbindelse med gjeninnsettelsen i mai i fjor. Han er vant til å styre uten motstand. Han ser mot Midøsten og Nord-Afrika der sterke diktaturer har blitt veltet av det som startet som mindre demokratibevegelser.
- Denne innstrammingen er like mye et uttrykk for frykt som en maktdemonstrasjon, avslutter Kaatee.
SLIK KNEBLER PUTIN KRITIKERE
- Maksimale bøter for sivil ulydighet opp mot en hel russisk årslønn.
- Demonstranter straffet for "hetter og skjerf".
- Vage lover åpner for kreativ lovfortolkning.
- Sivil ulydighet straffes med tvangsarbeid.
- Humanitære organisasjoner defineres som "agenter."
- Russland øker mest på militærbudsjett.
LAST NED OG LES RAPPORTEN
FELLES KRITIKK
Både Amnesty International og Human Rights Watch sine kontorer ble inspisert av russiske myndigheter i slutten av mars. I dag legger de to organisasjonene fram to rapporter om kneblingen av det russiske sivilsamfunnet på en felles pressekonferanse i Moskva.
Les Human Rights Watch rapport: Laws of Attrition: The Crackdown on Russia’s Civil Society after Putin’s Return to the Presidency