Våpenhandel fyrer opp under drap og voldtekt
Verdens politiske ledere må med umiddelbar virkning stanse alle våpenleveranser til Den demokratiske republikken Kongo, for ikke å støtte alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Publisert:
11. jun 2012, kl. 16:45
|
Sist oppdatert:
13. jun 2012, kl. 10:04
Dette er Amnesty Internationals oppfordring i forbindelse med lanseringen av rapporten «If you resist, we’ll shoot you».
Rapporten konkluderer med at den lette tilgangen til våpen og ammunisjon gjør at begge sider i konflikten – både de kongolesiske sikkerhetsstyrkene og væpnede grupper - er i stand til å begå alvorlige menneskerettighetsbrudd som utenomrettslige drap, voldtekt, plyndring og bortførelser.
- Situasjonen i DR Kongo viser at det haster med å få verdens regjeringer til å enes om en omfattende våpenhandelsavtale når de møtes til sluttforhandlinger om dette i FN i juli, sier Paule Rigaud i Amnesty Internationals Afrika-program.
Stor våpentilgang
Amnestys rapport viser hvordan fundamentale mangler i det kongolesiske sikkerhetsapparatet muliggjør vedvarende misbruk. Stor tilgang på våpen og ammunisjon sørger for at hæren og de væpnede gruppene kan fortsette å begå alvorlige brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett.
De siste årene har det blitt levert en rekke våpen, ammunisjon og militært utstyr til regjeringen i DR Kongo.
Det dreier seg om alt fra håndvåpen, ammunisjon og tåregass til pansrede kjøretøyer, artilleri og granater. Hovedleverandørene har vært Kina, Egypt, Frankrike, Sør-Afrika, Ukraina og USA.
I det fleste transportene som er blitt undersøkt har leverandørlandene tillatt dette, til tross for faren for at våpnene ville bli brukt til å begå alvorlige overgrep eller krigsforbrytelser i DR Kongo.
I tillegg til å stramme inn på våpenembargoen mot DR Kongo, må verdens regjeringer bli enige om en robust våpenhandelsavtale.
Våpenhandelsavtale må på plass
Amnesty International arbeider for en våpenhandelsavtale som krever at myndighetene i opphavsland til våpen foretar en grundig sak-til-sak risikovurdering av hver eneste foreslåtte våpenleveranse. Denne vurderingen må ta stilling til om våpnene kommer til å bli brukt til å begå eller legge til rette for alvorlige menneskerettighetsovergrep eller brudd på internasjonal humanitær rett.
- Inntil sikkerhetstiltak for å verne menneskerettighetene er på plass, må statene stoppe overføringer av militært materiell til land som DR Kongo, der det er en substansiell fare for at slikt materiell kan bli brukt til å begå eller legge til rette for alvorlige menneskrettighetsbrudd og angrep mot sivile, sier Paule Rigaud.
Det er nå mindre enn tre uker igjen til verdenssamfunnet skal sluttforhandle en verdensomspennende våpenhandelsavtale (ATT).
- Verdens regjeringer har nå en historisk mulighet til å la dette bli virkelighet, sier Paule Rigaud.
Sivile får lide
Det er et faktum at militære ledere i DR Kongos hær (FARDC) både selger og gir bort våpen til væpnede grupper, også til dem de kjemper mot. Væpnede grupper får også ofte tak i våpen og ammunisjon som er etterlatt av FARDS-styrker som har flyktet fra kampsoner.
I mai var det en stor bølge av desertering. Etter dette lot FARDS en oberst overta en lastebil full av ammunisjon, og titusener av dollar til innkjøp av forsyninger. Han deserterte, sluttet seg til en annen gruppe og tok våpnene og pengene med seg.
Som alltid er det de sivile det går verst utover når det ikke er kontroll over våpnene, og straffefriheten råder. I oktober 2008 angrep CNDP (the National congress for the Defence of the People) byen Kiwanja og 150 sivile ble drept. Bare noen dager før hadde de plyndret FARDS militære lager i byen Rumangabo og fått med seg mengder med våpen. Troppene gikk fra hus til hus, dro de unge mennene ut og stakk dem til døde eller skjøt dem i hodet eller i brystet.
Voldtok 50 kvinner på fire dager
Lauren Nkunda, daværende leder av CNDP, erklærte stolt i et intervju med Amnesty International i 2008: "Jeg har tatt Rumangabo to ganger. Vi kan ikke telle hvor mange våpen vi fikk med oss i Rumangabo, det var så mange. Etter første gangs plyndring fylte FARDC lageret opp igjen med våpen av alle kalibre: antiluftskyts og antitankskyts. Det var regjeringen som ga dem til meg. Jeg skulle gjerne like å si takk til Kina for å ha gitt alle disse våpnene til FARDC."
Våpenleveranser til regjeringsstyrker bidrar også til at de alvorlige menneskerettighetsbruddene kan fortsette - massevoldtekt og andre former for seksuell vold. I tidsrommet 31. desember 2010 til 3. januar 2011 angrep FARDC-soldater landsbyen Bushani i provinsen Nord-Kivu.
Soldatene voldtok nesten 50 kvinner i alderen 16 til 65. De skjøt skremmeskudd i luften og truet med å skyte kvinnene hvis de gjorde motstand.
Noen av patronhylsene som ble funnet på åstedet var produsert i Kina.
Omfattende overgrep
Problemet finnes ikke bare i den østre delen av DR Kongo. Amnesty International og andre organisasjoner har også dokumentert alvorlige menneskerettighetsbrudd begått av de kongolesiske sikkerhetsstyrkene, spesielt Republican Guard, i hovedstaden Kinshasa før og etter valget av president og lovgivende forsamling i november 2011. De var ansvarlige for utenomrettslige henrettelser, tortur og vilkårlige arrestasjoner.
De landene som leverer våpen til DR Kongo skulle for lenge siden ha utført en streng risikovurdering, mener Amnesty.
Hadde de gjort det, ville man ha unngått at landet flyter over av våpen som brukes av begge sider til å begå forbrytelser mot menneskeheten og bryte internasjonal rett.
For ferske Amnesty-nyheter hver dag - lik Amnesty International Norway på Facebook!
FAKTA:
Rapporten konkluderer med at den lette tilgangen til våpen og ammunisjon gjør at begge sider i konflikten – både de kongolesiske sikkerhetsstyrkene og væpnede grupper - er i stand til å begå alvorlige menneskerettighetsbrudd som utenomrettslige drap, voldtekt, plyndring og bortførelser.
- Situasjonen i DR Kongo viser at det haster med å få verdens regjeringer til å enes om en omfattende våpenhandelsavtale når de møtes til sluttforhandlinger om dette i FN i juli, sier Paule Rigaud i Amnesty Internationals Afrika-program.
Stor våpentilgang
Amnestys rapport viser hvordan fundamentale mangler i det kongolesiske sikkerhetsapparatet muliggjør vedvarende misbruk. Stor tilgang på våpen og ammunisjon sørger for at hæren og de væpnede gruppene kan fortsette å begå alvorlige brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett.
De siste årene har det blitt levert en rekke våpen, ammunisjon og militært utstyr til regjeringen i DR Kongo.
Det dreier seg om alt fra håndvåpen, ammunisjon og tåregass til pansrede kjøretøyer, artilleri og granater. Hovedleverandørene har vært Kina, Egypt, Frankrike, Sør-Afrika, Ukraina og USA.
I det fleste transportene som er blitt undersøkt har leverandørlandene tillatt dette, til tross for faren for at våpnene ville bli brukt til å begå alvorlige overgrep eller krigsforbrytelser i DR Kongo.
I tillegg til å stramme inn på våpenembargoen mot DR Kongo, må verdens regjeringer bli enige om en robust våpenhandelsavtale.
Våpenhandelsavtale må på plass
Amnesty International arbeider for en våpenhandelsavtale som krever at myndighetene i opphavsland til våpen foretar en grundig sak-til-sak risikovurdering av hver eneste foreslåtte våpenleveranse. Denne vurderingen må ta stilling til om våpnene kommer til å bli brukt til å begå eller legge til rette for alvorlige menneskerettighetsovergrep eller brudd på internasjonal humanitær rett.
- Inntil sikkerhetstiltak for å verne menneskerettighetene er på plass, må statene stoppe overføringer av militært materiell til land som DR Kongo, der det er en substansiell fare for at slikt materiell kan bli brukt til å begå eller legge til rette for alvorlige menneskrettighetsbrudd og angrep mot sivile, sier Paule Rigaud.
Det er nå mindre enn tre uker igjen til verdenssamfunnet skal sluttforhandle en verdensomspennende våpenhandelsavtale (ATT).
- Verdens regjeringer har nå en historisk mulighet til å la dette bli virkelighet, sier Paule Rigaud.
Sivile får lide
Det er et faktum at militære ledere i DR Kongos hær (FARDC) både selger og gir bort våpen til væpnede grupper, også til dem de kjemper mot. Væpnede grupper får også ofte tak i våpen og ammunisjon som er etterlatt av FARDS-styrker som har flyktet fra kampsoner.
I mai var det en stor bølge av desertering. Etter dette lot FARDS en oberst overta en lastebil full av ammunisjon, og titusener av dollar til innkjøp av forsyninger. Han deserterte, sluttet seg til en annen gruppe og tok våpnene og pengene med seg.
Som alltid er det de sivile det går verst utover når det ikke er kontroll over våpnene, og straffefriheten råder. I oktober 2008 angrep CNDP (the National congress for the Defence of the People) byen Kiwanja og 150 sivile ble drept. Bare noen dager før hadde de plyndret FARDS militære lager i byen Rumangabo og fått med seg mengder med våpen. Troppene gikk fra hus til hus, dro de unge mennene ut og stakk dem til døde eller skjøt dem i hodet eller i brystet.
Voldtok 50 kvinner på fire dager
Lauren Nkunda, daværende leder av CNDP, erklærte stolt i et intervju med Amnesty International i 2008: "Jeg har tatt Rumangabo to ganger. Vi kan ikke telle hvor mange våpen vi fikk med oss i Rumangabo, det var så mange. Etter første gangs plyndring fylte FARDC lageret opp igjen med våpen av alle kalibre: antiluftskyts og antitankskyts. Det var regjeringen som ga dem til meg. Jeg skulle gjerne like å si takk til Kina for å ha gitt alle disse våpnene til FARDC."
Våpenleveranser til regjeringsstyrker bidrar også til at de alvorlige menneskerettighetsbruddene kan fortsette - massevoldtekt og andre former for seksuell vold. I tidsrommet 31. desember 2010 til 3. januar 2011 angrep FARDC-soldater landsbyen Bushani i provinsen Nord-Kivu.
Soldatene voldtok nesten 50 kvinner i alderen 16 til 65. De skjøt skremmeskudd i luften og truet med å skyte kvinnene hvis de gjorde motstand.
Noen av patronhylsene som ble funnet på åstedet var produsert i Kina.
Omfattende overgrep
Problemet finnes ikke bare i den østre delen av DR Kongo. Amnesty International og andre organisasjoner har også dokumentert alvorlige menneskerettighetsbrudd begått av de kongolesiske sikkerhetsstyrkene, spesielt Republican Guard, i hovedstaden Kinshasa før og etter valget av president og lovgivende forsamling i november 2011. De var ansvarlige for utenomrettslige henrettelser, tortur og vilkårlige arrestasjoner.
De landene som leverer våpen til DR Kongo skulle for lenge siden ha utført en streng risikovurdering, mener Amnesty.
Hadde de gjort det, ville man ha unngått at landet flyter over av våpen som brukes av begge sider til å begå forbrytelser mot menneskeheten og bryte internasjonal rett.
For ferske Amnesty-nyheter hver dag - lik Amnesty International Norway på Facebook!
FAKTA:
- FNs sikkerhetsråd vedtok en våpenembargo mot DR Kongo i 2003, men denne ble vesentlig svekket i 2008.
- Amnesty International krever at Sikkerhetsrådets våpenembargo blir styrket, blant annet ved å gi FNs utsending i DR Kongo mandat til å sørge for assistanse og legge til rette for internasjonalt samarbeid. På denne måten kan man sørge for at et effektivt system blir implementert, slik at lagrene av konvensjonelle våpen i mottakerlandet blir sikret rent fysisk og forvaltet på en lovlig måte.
- Dette krever et rigid og omfattende kontrollsystem som tar for seg følgende: Lagring og registrering, bæretillatelse og bruk av våpen, ammunisjon, våpendeler og militært utstyr til bruk for militære og politi i DR Kongo.