Kritiserer Shells virksomhet i Nigeria

Rapporten setter søkelyset på hvordan enorme utslipp og miljøødeleggelser knyttet til oljeindustrien drastisk påvirker de grunnleggende rettighetene til menneskene som lever i Nigerdeltaet.

Verden tier og lar oljeselskapene slippe unna sine forpliktelser til å rydde opp etter seg, kompensere for alvorlige menneskerettighetsbrudd og forhindre lignende overtramp i fremtiden.

Enorme utslipp
Oljeutslippet fra Exxon Valdez, skipet som i 1989 forliste utenfor Alaskas kyst, ble kjent over hele verden som et av de mest ødeleggende miljøødeleggelser forårsaket av mennesker. I Nigerdeltaet sørøst i Nigeria har mellom 9 og 13 millioner fat med råolje lekket ut i løpet av de siste 50 år.

Menneskene som bor i området har dermed opplevd oljesøl på linje med Exxon Valdez hvert eneste år i over 50 år.

Det store flertallet av innbyggerne i Nigerdeltaet sitter ribbet tilbake etter oljeindustriens virksomhet de siste tiårene.

- For lokalbefolkningen i Nigerdeltaet vil rettferdigheten først skje når de forurensende gassflammene er erstattet med miljøvennlig teknologi, forurensingen rensket opp, det militære ikke lenger beskytter oljeselskapene og befolkningen får tilstrekkelig kompensasjon for de verdiene de har tapt, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

Oljeindustrien har utnyttet Nigerias svake lovsystem og manglende reguleringer av industrien. Oljeselskapene har vist svært dårlig praksis når det gjelder å ta de nødvendige forholdsregler for å unngå forurensning og å sørge for at problemer som oppstår blir håndtert på en forsvarlig måte.

Menneskene i Nigerdeltaet har dessuten systematisk blitt nektet adgang til informasjon om konsekvensene oljeutvinningen har for dem.

Ressursforbannelsen
Nigerdeltaet er et av verdens ti viktigste våtlands - og kystmaritime økosystemer. Deltaet har noen av verdens største mangroveskoger, hvor det lever mer enn 150 forskjellige fiskeslag og dyr.

Området har også massive oljedeponier som nigerianske myndigheter og multinasjonale oljeselskaper har utvunnet i nesten 50 år. Siden 60-tallet har ”det svarte gullet” generert omlag 600 milliarder dollar.

På tross av de enorme ressursene i Nigerdeltaet lever majoriteten av de 31 millioner innbyggerne i området i fattigdom hvor basistjenester som vann og kloakk er lite tilgjengelig.

Forurensingen har ødelagt jordsmonnet, vannet og luften i området og dermed ført til at menneskene er blitt fratatt sin rett til helse og sunne omgivelser, retten til en akseptabel levestandard, inkludert retten til mat og vann, og retten til å skaffe seg et levebrød. Hundretusener av mennesker er berørt av dette, særlig de fattigste og de som på tradisjonelt vis lever av fiske og jordbruk.

Myndighetenes og selskapenes svik
Verken myndighetene eller oljeselskapene tar helserisikoen til folk alvorlig. Det foretas ingen overvåkning av vannkvalitet, matsikkerhet eller helseimplikasjoner.

Veldig mange mennesker lider av vedvarende mageproblemer, såre øyne, hudutslett og pusteproblemer. Der det brennes gass, klager lokalbefolkningen over konstant støy og vedvarende lys 24 timer i døgnet.

Ikke all gass brennes opp og dråper faller ned i vannveier, avlinger, hus og mennesker.

Nigeria har lover og forskrifter som skal beskytte miljøet og som krever at oljeselskapene følger internasjonalt anerkjente standarder for ”god oljefeltspraksis”. Men disse lovene er dårlige og blir i liten grad håndhevet. Dessuten er olje- og gassindustrien unntatt fra loven om å foreta en konsekvensvurdering av sin virksomhet.

- Myndighetenes manglende beskyttelse av sine innbyggeres rettigheter fratar ikke oljeselskapene ansvar for egne handlinger, påpeker Egenæs.

- Shell har et eget ansvar for å følge internasjonale standarder og god praksis knyttet til oljeindustrioperasjoner, miljøet og menneskerettighetene. De har utnyttet Nigerias svake reguleringssystem for lenge.

Ingen innrømmelser
Etter fjorten års kamp ble det den 8. juni klart at Shell har gått med på et forlik om å utbetale 15,5 millioner dollar i kompensasjon til de etterlatte etter Ken Saro-Wiwa og de åtte andre menneskerettighets- og miljøforkjemperne som ble henrettet i Nigeria i 1995.

De var kraftfulle motstandere av oljeindustriens utbytting og ødeleggelser, og organiserte store demonstrasjoner mot Shell og andre selskaper. Demonstrantene ble brutalt slått ned av sikkerhetsstyrker som Shell skal ha bidratt til å finansiere.

Shell kom ikke med noen innrømmelser i saken og beskrev forliket som en ”humanitær gest”.

Amnestys oppfordringer
· Oljeindustrien kan ikke lenger forbli selvregulerende. Amnesty oppfordrer nigerianske myndigheter å sikre at menneskerettigheter og miljø beskyttes. Strengt preventive virkemidler og reguleringer må følges opp av effektiv håndheving og sanksjoner.

· Oljeselskaper må etterleve sine forpliktelser overfor miljø og menneskerettigheter. De må overvåke de sosiale og menneskerettslige konsekvenser av virksomheten, offentliggjøre informasjon og gjennomføre reelle og respektfulle konsultasjoner med lokalsamfunnet. I tillegg må de rense opp oljelekkasjene og annen forurensning de forårsaket og iverksette effektive preventive tiltak for å unngå oljesøl og avfallsdumping i fremtiden.

· Norske myndigheter må gjennom sitt prosjekt ”Olje for utvikling” legge press på og legge til rette for at nigerianske myndigheter får et lovverk og reguleringssystem som faktisk holder olje- og gassindustrien ansvarlig, og forhindrer fortsatt utbytting og ødeleggelse av Nigerdeltaet.